"Æ trur vi må læs for å finn ut nå, æ" En studie av en gruppe sjettetrinnselevers litterære kompetanse

Undersøkelser (Rødnes, 2014; Torell, 2001; Kjelen, 2014) viser at norske elever har et forbedringspotensial når det kommer til litterære analyseferdigheter. Disse undersøkelsene er gjennomført i høyere del av utdanningsløpet, fra ungdomsskolestadiet til universitetsstadiet. Til tross for svake resultater, viser studier på skolens mellomtrinn at det leses mye litteratur i norske klasserom. Problemet er at lesingen er privatisert og ikke rettet mot tekstlige eller analytiske perspektiver (Ottesen & Tysvær, 2017). Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 har kompetansemål som går direkte på elevers utforsking av litterære tekster, men målene kan oppleves som lite konkrete og blir dermed gjenstand for den enkelte lærers fortolkning. Dette gjør samtidig at det åpner seg opp et spennende mulighetsrom for arbeid med litteratur på skolens barnetrinn, og det er nettopp i dette mulighetsrommet min undersøkelse har vokst fram. Denne masteroppgaven har til hensikt å undersøke mellomtrinnselevers litterære kompetanse. Det teoretiske rammeverket er inspirert av Torells (2001) operasjonalisering av litterær kompetanse, som innebærer en analyse av elevenes overføringskompetanse og utføringskompetanse. I tillegg ser jeg til Culler (1975/2002), Iser (1974; 1981) og Smidt (2018) pluss utdyper og konkretiserer forståelsen av litterær kompetanse ved hjelp av litteraturdidaktikere som Blau (2003) og Hennig (2010; 2012). Problemstillingen min er: På hvilken måte kommer litterær kompetanse til syne hos en gruppe sjettetrinnselever i deres møte med bildeboka Rosas buss? For å svare på dette, har jeg tatt utgangspunkt i tre forskningsspørsmål som kan konkretisere elevenes møte med teksten. Først har jeg sett på hvordan elevene forholder seg til teksten. Deretter har jeg undersøkt hvilke tekstlige fortolkninger som kommer til syne i elevenes møte med teksten. Til slutt har jeg sett på i hvilken grad elevene bruker seg selv og sine erfaringer for å utforske og forstå teksten. Forskningsdesignet kan betegnes som kvalitativt, og jeg har undersøkt fem elevers møte med Rosas buss. Jeg har utarbeidet og gjennomført et undervisningsopplegg som inneholder felles høytlesing av boka, klassesamtaler, litterære samtaler, refleksjonstekster og dramatisering. Mine primærdata er opptak av de litterære samtalene. Refleksjonstekstene og feltobservasjoner er supplement til disse samtalene. Resultatet av denne studien viser at elevene har en begynnende utførings- og overføringskompetanse. De nærleser teksten, og bruker konsekvent teksten som grunnlag for sine tolkninger. Til tross for at det er spor etter analytiske tolkninger i samtalematerialet, viser undersøkelsen at elevene stort sett forholder seg overflatisk til tolkningen og mangler verktøy for å gå i dybden. Elevene trenger flere litterære begrep og analyseverktøy, og deres opptak av begrep forsker har innført kan tyde på at elevene er klare for å få flere begrep og analyseelementer. Undersøkelsen avdekker også behovet for kulturell og historisk kunnskap for å unngå blokkering i overføringskompetansen. Mye av forskningen på feltet litterær kompetanse er gjennomført på videregående skoler og blant universitetsstudenter. Min undersøkelse kan bidra med innsikt og kunnskap om litterær kompetanse på grunnskolens mellomtrinn